De fleste kjenner kanskje til CWDM og DWDM som de vanligste standardene for bølgelengdemultipleksing. Men nå har det begynt å dukke opp flere begreper, særlig MWDM og LWDM. Her er en liten forklaring på hva disse er for noe.
CWDM vs. LWDM vs. MWDM
Den laveste brukbare bølgelengden i en standard singlemodus fiber er 1260 nm. CWDM strekker seg nesten ned til denne grensen med 1271 nm som senterbølgelengde på den laveste kanalen. Videre oppover er det 20 nm mellom hver kanal. MWDM tar de laveste 6 CWDM-bølgelengdene og splitter dem i to, hver forskjøvet pluss eller minus 3,5 nm.
LWDM dekker også 12 bølgelengder men har tatt utgangspunkt i DWDM og valgt seg en kanalavstand på 800 GHz som tilsvarer i overkant av 4 nm. Det blir dermed plass til de 12 bølgelengdene innenfor ca. 50 nm.
Hva skal disse brukes til?
LWDM er på sett og vis allerede i bruk innen Ethernet i dag siden den er basert på LAN-WDM som brukes for 100Gbase-LR4 og 400GBase-LR8. Da bruker man altså henholdsvis 4 og 8 av de 12 foreslåtte LWDM-bølgelengdene. Den kan ellers brukes til multipleksing av for eksempel flere kanaler à 25 Gb/s spesielt for bruk i 5G-nett.
MWDM er en ganske ny idé og har ikke blitt særlig utbredt ennå. Men den er spesielt tiltenkt kanaler på 25 Gb/s i 5G-nett.
Hvorfor trenger man flere typer bølgelengdemultipleksing?
Dette har å gjøre med både pris og teknologiske utfordringer.
For bitrater opp til 10 Gb/s er som oftest dempingen den begrensende faktoren. Derfor bruker man DWDM i 1550 nm-området (C-båndet) til langdistansetransport siden dempingen er minst her. Ulempen da er at det er en god del kromatisk dispersjon i denne delen av spekteret, men dette kan håndteres ganske greit for disse bitratene. For høyere bitrater som for eksempel 25 Gb/s blir derimot kromatisk dispersjon mye vanskeligere å håndtere. Derfor vil man gjerne bruke området rundt 1310 nm (O-båndet) siden det er mye mindre dispersjon her. CWDM har allerede noen kanaler i dette området, men man har sett et behov for å pakke flere kanaler tettere sammen. LWDM (LAN-WDM) og MWDM (Metro/Medium WDM) er to svar på dette behovet foreslått av henholdsvis China Telecom og China Mobile.
LWDM kom altså først av disse og forløperen LAN-WDM ble valget for IEEE den gang 100G Ethernet ble utviklet. MWDM er som nevnt et ganske nytt forslag som man ser for seg blir billigere fordi man utnytter velprøvd CWDM-teknologi og justerer bølgelengdene litt opp eller ned ved hjelp av forholdsvis enkel temperaturkontroll av laserne. Så vil tiden vise hvor utbredte disse blir.
Nøyaktig hvilke bølgelengder bruker man?
For LWDM er det disse bølgelengdene: